Fakta - spørsmål og svar

Vi har oppsummert noen spørsmål og svar som er relevante til kampanjen "Plant tre no":

Vi gror ned av lauvskog, hvorfor plante mer skog?

Lauvskogen finner du på følgende arealer:

• tidligere jordbruksareal som dyrka mark eller beite
• langs veg og jernbane
• opp mot fjellet der skoggrensa heves fra naturens side
• på hogstflater og i ungskog

Med unntak av det siste punktet, så er dette arealer som det tradisjonelt ikke drives skogbruk på. I hovedsak så plantes det barskog der gammelskogen hogges. Ny skog produserer mer tømmer enn gammel skog, samtidig som den binder mer CO2.

 

Hvorfor plante grantre?

Gran vokser best av alle våre treslag. Den trives god i vårt klima og den gir den best kvaliteten.  Granvirke kan brukes til mange produkter.

 

Treet binder CO2, men hvor blir den av når treet "felles"?

Den forblir der helt til treet råtner eller brennes opp. CO2 har blitt bundet i treet som karbon (C) gjennom fotosyntesen. I tømmer som brukes til hus, møbler, bøker, bygninger, forblir det der så lenge det eksisterer. Hus kan bli stående i 200-300 år. Det vil derfor være smart å bruke mest mulig trevirke. I såkalte massivtrehus og laftehus brukes trevirke til det meste i byggekonstruksjonene bl.a. bærebjelker, i vegger og romdelere. Dermed brukes mye mer enn i ordnært bygde hus.

Den delen av treet som går til treforedling, f.eks. avispapir, vil kunne brukes til aviser flere ganger (returpapir) før det til slutt brennes opp når det er ustslitt.  Den delen av treet som går til brensel blir både energien frigjort (den varmer vi oss på) og det frigjorte karbonet dannet karbondioksyd i lufta. Den delen av treet som ikke tas ut av skogen (kvist, topp, røtter) blir liggende i skogen pg råtner sakte men sikkert. Det kan ta både 20-40 år i vårt klima. I denne perioden smuldrer treet opp og karbonet i treet frigjøres og danner karbondioksyd i lufta.

 

Hvor mange trær plantes i Nord-Trøndelag i året?

I 2007 ble det plantet ca 2,4 millioner planter. Mesteparten var gran.

 

Hvorfor er det så viktig å plante trær hvert år?

Skogplantene skal plantes første eller andre sommeren etter at skogen er hogd, fordi hogstflata raskt blir overgrodd. De små granplantene vokser mye sienere enn urter, bregner, lauvtre og bringebærplanter. Granplantene må få et forsprang så de ikke blir kvalt av vegetasjonen som kommer opp.

 

Papir lages av tre - lagrer det CO2?

Det er mange slags papir. Avispapir er ofte treholdig papir. Fibrene i grana er godt egnet til avispapir fordi det er lange fibrer. Fibrene til bartrær er mye lengre enn hos lauvtrær slik at papir laget av bartrær blir sterkere enn om man bruker lauvtrær. Treholdig papir lagrer også CO2. CO2 holder seg i papiret til papiret enten brukes en gang til eller brennes opp. CO2 kan derfor lagres lenge i papir. Avispapir varer jo ikke så lenge, men fibrene her kan brukes flere ganger, helt til de blir utslitt. Når de så til slutt brennes frigjøres karbonet og karbondioksyd dannes.

 

- Hvorfor er det bra å fyre med ved? Er ikke det forurensende?

Når vi kan fyre med ved slipper vi å bruke strøm eller fossilt brensel til oppvarmingen. Strøm er en så verdifull energikilde at det bør vi heller bruke til andre ting som lys, industriproduksjon, transport og liknende. Bruk av fossilt brensel fører til klimaendringer. Vi slipper ut CO2 når vi fyrer med ved også, men hvis vi samtidig passer på å plante nok ny skog vil den nye skogen binde den CO2 som vi slipper ut. Vedfyringen kombinert med økt skogplanting gir oss derfor en karbonnøytral oppvarming.   Vedfyring forurenser ikke. De sotpartiklene som følger med røyken opp i pipa og opp i lufta er ikke forurensende. Imidlertid når det er kaldt og helt stille og mange fyrer med ved på samme sted kan det bli ganske mye røyk som blir liggende langs bakken og det kan være uheldig for de som har astma o.l. Blåser det litt slik at røyken drives bort er vedfyring helt forurensningsfritt. Ellers er det viktig å fyre med ved på en riktig måte. Man må ha en god ovn og veden må være tørr.

 

- Lønner det seg for miljøet at jeg bytter ut grana med et juletre i plast?

For miljøet er det best å bruke ordentlige juletrær. De aller fleste juletrær er dyrket for å være juletrær og vil i alle fall ikke kunne vokse seg store. Når man henter et juletre i skogen tar man også ofte et tre som allikevel skal tynnes bort.  Å bruke ordentlige juletrær fører derfor ikke til redusert CO2-binding av betydning. De som har vedfyring kan også bruke juletreet til ved for å nyttiggjøre seg energien i treet.

 

- Lagrer trær like mye CO2 hele tida?

  Nei dette varierer svært mye. De første 20-30 årene bindes relativt lite fordi trærne er små, men når de blir over 30 år øker tilveksten ganske fort helt til den er på topp når treet blir ca. 80 - 100 år. Etter da avtar tilveksten igjen fordi treet begynner å bli gammelt.

 

- Når lønner det seg å hogge et tre, - i forhold til hvor mye CO2 det kan lagre og i forhold til hvor nyttig det er når vi hogger det?

Et tre bør få vokse så lenge det binder mer CO2 enn et nytt tre vil gjøre på samme sted. Dette må derfor vurderes spesielt for hver enkelt skog fordi vokseforholdene varierer mye.  Økonomiske forhold kan påvirke dette tidspunktet slik at treet blir hogd tidligere enn det som er ideelt i forhold til CO2-lagringen. Dette tidspunktet kan påvirkes gjennom landets skogpolitikk. Hvis for eksempel et tre begynner å råtne bør det hogges tidligere.

 

- Hvor mye CO2 "avgir" i gjennomsnitt hver nordmann? Og hvor mange trær må hver og en plante for å veie opp for denne forurensingen gjennom et helt liv?

Igjen et interessent spørsmål, men først vil jeg si at CO2 er ingen forurensende gift, men tvert imot en helt nødvendig byggestein i all biologisk produksjon.  Det er faktisk slik at dess mer CO2 vi har i atmosfæren dess bedre vokser plantene.  Det som er uheldig med den økte CO2-mengden er at den fører til mer oppvarming av kloden og dermed klimaendringer og med fare for store skader for artene som idag lever på kloden.   I forhold til spørsmålet kan vi igjen regne gjennomsnittlig ved å si at alle nordmenn avgir like mye CO2 pr. år. Tar vi så alt CO2-utslippet og deler på antall nordmenn får vi et årlig utslipp pr. nordmann på ca. 10 tonn CO2 pr. år.  Regner vi så at et tre vokser med 4 liter pr. år og samtidig regner med at et tre lever dobbelt så lenge som en nordmann finner vi at hver nordmann må plante ca. 1250 trær.

 

- Hvor får man biomasse til bioenergifyring fra? Hogges trærne bare for å brenne dem? Bør de ikke få stå og lagre CO2 isteden?

  Det meste av biomassen som går til bioenergifyring idag kommer fra avfall fra skogindustri og trevirke som er utbrukt, vel og merke når vi ser bort ifra det som brukes til ved i private hus.  Bortsett fra ved er det svært lite som hogges spesielt for å gå til bioenergi, fordi dette lønner seg ennå ikke i Norge. Ellers gjelder det samme for all hogst av trær, vi bør vente med å hogge til treet er hogstmodent av biologiske årsaker.   Det ideelle systemet for biomasse til bioenergi vil være at skogen som hogges først blir brukt til å lage enten hus, trevarer o.l. og når disse med tid og stunder blir utslitt bør de brukes til bioenergi. Imidlertid vil det aldri bli slik at alle trærner har slik kvalitet at de kan brukes som materialer. Det vil nok alltid være store mengder som ikke kan brukes til annet enn bioenergi.  For å kunne lagre CO2 lengst mulig er det imidlertid viktig at den skogen vi lager har best mulig kvalitet.

 

- Jeg husker at Jens Stoltenberg sa i en tale at vi må bevare skogen og ikke hogge trærne. Tok statsministeren feil, eller...?!

  Ja, Jens har fått feil informasjon. Riktignok kan man si at ved å slutte å hogge trær så vil disse trærne ennå noen tiår kunne stå å binde CO2 og de vil nok kunne binde mer CO2 enn det et nyplantet felt vi kunne gjøre de første 20-30 årene.  Imidlertid på et eller annet tidspunkt vil de gamle trærne allikevel måtte erstattes og da kommer man ikke utenom denne "ventetiden" på 20-30 år som Plantefeltene trenger for å komme godt igang med veksten. Ingen kan løpe fra de biologiske lovene.   Men hvis vi slutter å hogge trær må vi også slutte å bruke trevirke til bygninger og liknende. Da må vi isteden bruke mer stål og betong som igjen fører til mer bruk av fossil brensel for å produsere stål og betong og da øker igjen CO2 innholdet i atmosfæren.  Vi må også bruke mer olje til oppvarming. Som man skjønner blir det viktig å finne det beste tidspunktet for å hogge trærne, men det aller viktigste blir å fortest mulig komme igang å plante mer skog fordi den trenger 20-30 år for å komme igang. Helst skulle vi plantet mye mer for 20-30 år siden, men Jens og nesten alle andre nordmenn har vært mest opptatt av å øke oljeutvinningen uten å tenkt på CO2-bindingen.

 

- Hvorfor skal vi bygge i tre? Er det ikke bedre å bruke så mye som mulig som biomasse til fyring for å erstatte bruk av olje og kull eller andre forurensende energikilder?

  Bygger vi i tre fortsetter vi for det første å lagre det karbonet som trematerialene innholder. Det slippes ikke ut i atmosfæren. For det andre vil vi bruke mindre stål og betong som krever mye fossilt brensel i produksjonen. Selv om vi gjør dette er det forstatt mye biomasse igjen til bioenergi. Det er ikke mangel på biomasse til bioenergi i Norge idag, men problemet er at det fortsatt er for dårlig lønnsomhet med å produsere bioenergi.

 

- Hvis vi hogger et tre og fyrer det opp, så går jo all CO2 som dette treet har lagret tilbake til atmosfæren igjen. Og selv om vi erstatter dette treet med et nytt tre, som fanger opp like mye CO2 som det vi brant opp avga, så går jo regnskapet bare i 0. Hadde det ikke vært bedre å la treet stå og lagre CO2, - eventuelt bygge noe av det - og heller satse på ren og fornybar energi i form av vind-, vann, sol- og bølgekraft?

Hvis vi får nok fornybar energi ved å bruke vind-, vann-, sol- og bølgekraft er forsåvidt det greit, men det er langt ifra situasjonen idag og ser heller ikke ut til å bli det.  Dessuten er det slik at vi har allerede sluppet ut mer CO2 i atmosfæren enn det har vært dder de siste 650 000 årene og det bidrar til klimaendringene. Vi er derfor i en situasjon hvor vi antakelig må "rense" atmosfæren for CO2 og da må vi først binde mer CO2 enn vi slipper ut.    Den CO2 som bindes må lagres et sted. Det er mulig vi med tiden vil få til å lagre CO2 i oljebrønnene, men vi har ennå ikke en god teknisk og økonomisk løsning for dette.  Imidlertid vet vi at vi kan øke klodens biomasse betydelig og å lagre CO2 i biomassen og da ved å bruke naturens egen metode, nemlig fotosyntesen. For eksempel er det slik at Verdensskogene innholder omtrent 100 ganger så mye CO2 som klodens årlige utslipp av CO2.  Det vil si at hvis vi greier å øke volumet i verdensskogen med 1% pr. år vil kloden være CO2-nøytral.  Biologisk er dette mulig, men det er mange praktiske, organisatoriske og politiske vansker med det. Imidlertid så lenge vi ikke har andre gode løsninger og mens vi leter etter disse bør vi i alle fall samtidig utnytte naturens egen metode som vi vet virker. Gjør vi ikke det gambler vi med livet på kloden.

 

- Hvor mange trær må vi plante for at Norge skal bli et "CO2"-nøytralt land, det vil si nøytralisere like mye CO2 som vi "spyr" ut?

Dette er et vanskelig spørsmål, men det går an å regne teoretisk på det.  Først vil jeg nevne at de norske klimagssutslippene beregnes idag til ca. 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Den norske skogen binder idag omtrent halvparten, ca. 27 millioner tonn CO2, av landets årlig utslipp av klimagasser.. Så må vi være klar over at det er ikke bare CO2 som regnes som klimagass, men også metan, lystgass og flere andre, men CO2 utgjør den største delen og utgjør ca. 40-45 millioner tonn pr. år.  Trær kan derfor nøytralisere denne mengden.  De andre gassen, ca. 10-15 mill tonn CO2-ekvivalenter, må vi derfor ta bort på annen måte, f.eks. ved å bruke mindre av dem.     Ved å regne litt enkelt på det kan vi si det slik at idag vokser den norske skogen med ca. 25 millioner kubikkmeter pr. år og dette gir en netto CO2-binding på 27 mill tonn CO2 pr. år. Med sammme relative forhold mellom tilvekst og hogst må vi øke tilveksten til ca. 40 millioner kubikkmeter pr. år for å binde all CO2 som slippes ut. Dette er skogbiologisk, fullt mulig men vi må plante mange flere trær. Forutsetter vi at ett tre vokser med ca. 4 liter pr. år i gjennomsnitt i hundre år vil vi måtte plante ca. 4 milliarder nye trær.